Det Norske Akademis Ordbok

blekk

blekk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; blekket
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
blekket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blek:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt blek, fra gammelengelsk blæc 'svart blekk'; jf. engelsk black 'svart'
BETYDNING OG BRUK
1 
farget væske til å skrive med
 | jf. tørrblekk
EKSEMPLER
  • blått, svart, grønt blekk
  • skrive med penn og blekk
  • skrive så blekket spruter
     | skrive ivrig
SITATER
  • blækket [er] ble’t jørmet som en grød
     (Henrik Ibsen Vildanden 51 1884)
  • den [lov], som skreven er med blæk og pen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 72)
  • skribenter er jo også vætere, folk som ikke kan holde blekket selv i våken tilstand
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 41)
  • han luktet på blekket og konstaterte at brevet virkelig var skrevet for et par dager siden
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
  • hun [vifter] med arket i løse lufta for å være sikker på at blekket er helt tørt
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
sympatetisk blekk
se sympatetisk
usynlig blekk
sympatetisk blekk
  • det utstyr han trengte for å sende sine dødelige budskap til Berlin – usynlig blekk, kodebøker og andre instruksjoner
     (Alf R. Jacobsen Muldvarpene 140 1985)
klart som blekk
spøkefullt
 innlysende
straks blekket var tørt
straks etter undertegnelsen av avtale, vedtak, brev e.l.
2 
zoologi
 brun eller svart væske som blekkspruter skiller ut