blekk
substantiv
UTTALE[blek:]
ETYMOLOGI
av norrønt blek, fra gammelengelsk blæc 'svart blekk'; jf. engelsk black 'svart'
BETYDNING OG BRUK
1
farget væske til å skrive med
| jf. tørrblekk
EKSEMPLER
-
blått, svart, grønt blekk
-
skrive med penn og blekk
-
skrive så blekket spruter| skrive ivrig
SITATER
-
blækket [er] ble’t jørmet som en grød
-
den [lov], som skreven er med blæk og pen
-
skribenter er jo også vætere, folk som ikke kan holde blekket selv i våken tilstand(Jens Bjørneboe Brev i utvalg 41)
-
han luktet på blekket og konstaterte at brevet virkelig var skrevet for et par dager siden(Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
-
hun [vifter] med arket i løse lufta for å være sikker på at blekket er helt tørt(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
sympatetisk blekk
se sympatetisk
usynlig blekk
-
det utstyr han trengte for å sende sine dødelige budskap til Berlin – usynlig blekk, kodebøker og andre instruksjoner
klart som blekk
spøkefullt
innlysende
-
vi mista hue, så mye er klart som blekk
-
det er klart som blekk
straks blekket var tørt
straks etter undertegnelsen av avtale, vedtak, brev e.l.
2
zoologi
brun eller svart væske som blekkspruter skiller ut