blastula
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blastulaen, blastulaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blastulaen
ubestemt form flertall
blastulaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla´stula]
ETYMOLOGI
fra nylatin blastula, diminutiv av gresk blastos 'kim, spire'
BETYDNING OG BRUK
zoologi, biologi
tidlig, blæreformet stadium i fosterutviklingen
; hulkulestadium