Det Norske Akademis Ordbok

blasfemi

blasfemi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blasfemien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blasfemien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blasfemi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk blasphemia 'ond tale, baktalelse'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bespotte Gud eller noe hellig
; gudsbespottelig ytring eller handling (som kan krenke andres religiøse følelser)
; gudsbespottelse
SITATER
  • kan de sige mig om blasfemierne i «Sult» er udeladte
     (Knut Hamsuns brev I 225)
  • hvis pater Hecht skulle ønske å anmelde mig for blasfemi … står jeg helt til disposisjon
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 51 1957)
  • den nervøse, ulykkelige Strindberg som sto anklaget for blasfemi etter novellesamlingen Giftas
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson 156 1979)
  • jf.
     
    Brands replikk: «Jeg eller løgnen, en av oss må vike» kaller Undset ironisk for «Ibsens lille blasfemi», et uttrykk for en blind og ugudelig selvrettferdighet
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 121 1997)
  • Rudy ser på meg som om han var en prest presentert for en grov blasfemi
     (Brynjulv Raaen Den som brenner får svi 135 2001)
  • under Louis XIV ble dødsstraffen for blasfemi … avskaffet, og det ble gjort slutt på forfølgelsen av hekser
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 78 2004)
2 
overført
 det å krenke, utfordre den gode smak og etablerte (sosiale) konvensjoner
; krenkelse av (det som anses som) riktig smak, holdning, oppførsel e.l.
SITATER
  • å sette mitt lys under en skjeppe er meg den groveste blasfemi
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 123)
  • lenge leve eksperimentering og risiko for å snuble, lenge leve blasfemien!
     (Bokvennen 2021/nr. 3/13)
  • å snakke stygt om gamle ting er blasfemi
     (Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 143 2021)