blankskalle
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig, metonymisk
helt skallete mann
; person med glattbarbert hode
| jf. snauskalle
SITATER
-
to pur-unge blankskaller
-
den anden bror er blankskalle, glatraket