blanko
substantiv
BØYNINGen; blankoen, blankoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blankoen
ubestemt form flertall
blankoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla´ŋko]
ETYMOLOGI
appellativisert merkevarenavn;
etter det registrerte varemerket Blanco
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
jeg fikk noen papirer i posten om at hun er narvikværing. Men da foreslo en venninne av mamma at vi må å finne fram blankoen(ht.no (Harstad Tidende) 01.08.2012)