blackmail
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blæ´kmæil]
ETYMOLOGI
fra engelsk blackmail, sammensatt av black 'svart' og mail 'tributt, påtvungen
skatt eller avgift', opprinnelig betegnelse for betaling
som høvdingene ved den skotsk-engelske grense tok av mindre jordeiere
for å la være å plyndre dem
BETYDNING OG BRUK
(penge)utpressing
SITATER
-
et forsøk på indirekte blackmail
-
det [å gå til politiet] er metoden for absolutt alle som blir utsatt for blackmail(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)