Det Norske Akademis Ordbok

blødme

Likt stavede oppslagsord
blødme 
substantiv
BØYNINGen; blødmen, blødmer
UTTALE[blø`dmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form blødme, avledet av blød; jf. bløt; etter mønster av ord som rødme, sødme
BETYDNING OG BRUK
bløt vittighet (især med ordspill som beror på rent ytre lydassosiasjon)
; tåpelig vittighet
SITATER
  • flaue blødmer
     (Aftenposten 1927/193/4/1)
  • Walther smilte som man smiler av en blødme
     (Sigrid Boo Alle tenker på sig 67 1934)
  • han [hadde] sitt reservoar av vitser, anekdoter og blødmer, som aldri slo klikk
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 36 1954)
  • en vittig mann, en blødmenes muntre ridder
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)