Det Norske Akademis Ordbok

blåkrage

blåkrage 
substantiv
VARIANTblåkrave
BETYDNING OG BRUK
bred krage (av lyseblått tøy med hvite lisser) som faller nedover ryggen og hører til matrosuniformen
muntlig
 marinesoldat eller skoleskipsgutt i uniform (med blå krage)
EKSEMPEL
  • gatene var fulle av blåkrager