blågume substantiv BØYNINGen; blågumen, blågumer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall blågumen ubestemt form flertall blågumer UTTALE[blå:`gumə] VARIANTblågum ETYMOLOGI annet ledd dialektalt gume, av norrønt gumi 'mann, menneske'; samme ord som annet ledd i brudgom BETYDNING OG BRUK zoologi, dialektalt blåstål
