bjoge
verb
UTTALE[bjo:`gə]
ETYMOLOGI
jf. dialektalt bjuge 'bugne, bøye seg'; avledet av norrønt adjektiv bjúgr 'bøyd, krum'; jf. bjug; betegnelsen
visser visstnok til at man bøyer seg under slitet
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
arbeide av alle krefter
; streve
SITAT
-
Per orker vel ikke å svare guttungen. Han tar ljåen og bjoger ivei