bjerkebekker
substantiv
BØYNINGen; bjerkebekkeren, bjerkebekkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bjerkebekkeren
ubestemt form flertall
bjerkebekkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bjæ`rkəbekər]
ETYMOLOGI
avledet av bjerkebekk med
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
foreldet