bjelke verb BØYNINGbjelket, bjelket, bjelking preteritum bjelket perfektum partisipp bjelket verbalsubstantiv bjelking FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bje`lkə] ETYMOLOGI til bjelke BETYDNING OG BRUK dialektalt flathugge, telgje en eller to sider på (tømmerstokk) SITAT Viking II 7
