bjekso
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bjeksoen, bjekso 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bjeksoen
ubestemt form flertall
bjekso
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bje´kso]
ETYMOLOGI
fra finsk pieksu; jf. svensk pjäxa
BETYDNING OG BRUK
sko av lær eller reinskinn med hårene på, laget av ett
stykke og bøyd opp foran i en spiss
| jf. kommag
SITATER
-
i beksaum og bjekso går det like godt(Arbeiderbladet 1932/170/5/3)
-
godt utvalg i: skinnluer – hansker – biekso og andre skotøy(Finnmarken 1968/269/5/2–4)
-
føttene mine har fått tilbake varmen nå som jeg har snørt av bjeksoene og lagt sennagresset til tørk(Ingeborg Arvola Kniven i ilden 290 2022)