bjakse
verb
BØYNINGbjakset, bjakset, bjaksing 
preteritum
bjakset
perfektum partisipp
bjakset
verbalsubstantiv
bjaksing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bja`ksə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens til dialektalt bjakse (substantiv) 'stift,
hodeløs spiker'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
stikke, pirke, grave (uten større virkning)
2
dialektalt
lirke
; lempe
SITAT
-
[vi må] forsøge at «bjakse» flaaden udfor brottet