bitå
substantiv
BØYNINGet; bitået, bitåer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bitået
ubestemt form flertall
bitåer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:`tå]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
første frokost (omkring kl. 4.30)
SITAT
-
om sommeren sto folk opp med solen og fikk da omkring kl. 4 1/2 et måltid … bidtå eller bisken