bissen
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi´s:(ə)n]
ETYMOLOGI
trolig bestemt form av substantivet bisse i betydningen 'tigger, lasaron';
jf. dansk bisse 'storkar, storsnutet person'; jf. svensk dialekt bisse, bise i samme betydning;
jf. dessuten dansk bisse 'rå og simpel, især fattig og lurvete kledd mannsperson'; trolig omdannet av dansk dialekt bisser, avledet av verbet bisse 'løpe
forvirret eller vilt omkring'; se bissekremmer
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
gå på bissen
muntlig
tigge