bisse substantiv BØYNINGen; bissen, bisser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall bissen ubestemt form flertall bisser FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bi`s:ə] ETYMOLOGI trolig til bite; jf. dansk substantiv bisse 'tann' BETYDNING OG BRUK barnespråk, mest i flertall tann | jf. tannebiss
