bisse
substantiv
BØYNINGen; bissen, bisser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bissen
ubestemt form flertall
bisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`s:ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. bissevov
BETYDNING OG BRUK
barnespråk
hund
; bisk