Det Norske Akademis Ordbok

bisse

bisse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bissen, bisser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bissen
ubestemt form flertall
bisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til bite; jf. dansk substantiv bisse 'tann'
BETYDNING OG BRUK
1 
barnespråk, mest i flertall
 tann
 | jf. tannebiss
2 
barnespråk
 hund
; bisk
 | jf. bissevov