Det Norske Akademis Ordbok

bisne

bisne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbisnet, bisnet, bisning
preteritum
bisnet
perfektum partisipp
bisnet
verbalsubstantiv
bisning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`snə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt býsna 'skje under', avledet av býsn; se bisn
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 glo med forundring eller nysgjerrighet
; bli (plutselig) forundret, forbauset
; kvekke til i forbauselse
SITATER
  • de vilde bøfler, der bisnede i sumpene
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr III 377)
  • Karen. «Han [Henning] skulde høre dig være rå!» – Tygesen (bisner). – Karen. «Det er du hvær gang han er her»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Geografi og kærlighed 57 1885)
  • Haukeberg bisnet til – bøide sig hastig fremover
     (Nini Roll Anker Per Haukeberg 131 1910)
2 
dialektalt
 fjase
; spøke
SITATER
  • du bisner bare, det er stygt – om slike ting!
     (Ole Edvart Rølvaag Peder Seier 299 1928)
  • han trodde hun bisnet, og saa gjorde han sig lystig. Men det var ramme alvoret med hende
     (Ole Edvart Rølvaag Den signede dag 267 1931)