bislama
substantiv
BØYNINGen / et; bislamaen 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
bislamaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bisla:´ma]
ETYMOLOGI
trolig fra bislama (et melanesisk
pidginspråk), en omdannelse av portugisisk bicho do mar, grunnbetydning 'sjøpølse'
BETYDNING OG BRUK
kreolspråk i Vanuatu (i
Melanesia i Stillehavet), basert på engelsk og lokale språk