birkebeiner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; birkebeineren, birkebeinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
birkebeineren
ubestemt form flertall
birkebeinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`rkəbæinər]
ETYMOLOGI
etter norrønt birkibeinn, flertall birkibeinar, grunnbetydning 'folk som har bjørkebark om bena'
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i borgerkrigstiden
medlem av en norsk opprørsflokk og et politisk parti som
i 1174 sluttet seg til Øystein Møyla og senere til Sverre Sigurdsson
SITATER
-
en gammel birkebeiner fra Sverres tider
-
bjerkebeinens hede blod gjennem sorte aare lyner
-
rødkollen der er traakket af haarden bjerkebeen
-
Erlend af Huseby, – en gammel Birkebejner fra Sverres tider
-
[Hal] taler til sine folk omtrent som Sverre talte til Birkebeinerne
-
sammen med en flokk birkebeinere og skoggangsmenn tok [Sverre] seg til Nidaros(Aftenposten 15.08.2013)
2
idrett
person som deltar i det årlige skirennet Birkebeinerrennet,
sykkelrittet Birkebeinerrittet eller Birkebeinerløpet, mellom Østerdalen
og Gudbrandsdalen
SITAT
-
stisykling er for alle, og birkebeinere har for eksempel mye å hente på å bli hakket mer teknisk på sykkelen sin(Dagens Næringsliv 01.08.2013/20)