biota
substantiv
BØYNINGen; biotaen, biotaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
biotaen
ubestemt form flertall
biotaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bio:´ta]
ETYMOLOGI
fra nylatin biota; fra gresk biote, til bios 'liv'
BETYDNING OG BRUK
biologi, økologi
dyre- og planteliv innenfor et område
SITATER
-
jf. boktittelenBre og biota(Andr. M. Hansen 1929)
-
redde kanalens biota fra vaskemiddeldøden(Naturen 1970/436)