binturong
substantiv
BØYNINGen; binturongen, binturonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
binturongen
ubestemt form flertall
binturonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[binturå´ŋ:]
ETYMOLOGI
via engelsk binturong, fra malayisk
BETYDNING OG BRUK
zoologi
asiatisk rovdyr i snikekattfamilien med korte ben, kompakt,
svart kropp og gripehale
| vitenskapelig navn Arctitis binturong
SITAT
-
binturongen ser meget opvakt ud, hvortil dens øreduske bidrager sin del