bimse verb BØYNINGbimset, bimset, bimsing preteritum bimset perfektum partisipp bimset verbalsubstantiv bimsing FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bi`msə] ETYMOLOGI fra tysk bimsen 'skrubbe, pusse, slipe med pimpstein'; jf. bimse BETYDNING OG BRUK skomakerfag slipe, gni eller pusse (såle, lær e.l.) med bimse
