bimmelim
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bim(ə)li´m:]
ETYMOLOGI
lydord; ekko-ord til bommelom
BETYDNING OG BRUK
barnespråk
urin
; tiss
SITAT
-
det [kom] både toalettpapir, bimmelim og bommelom opp av toalettet(Reiser & ferie 2002/nr. 1/51)