bimble
verb
BØYNINGbimblet, bimblet, bimbling 
preteritum
bimblet
perfektum partisipp
bimblet
verbalsubstantiv
bimbling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`mblə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. norrønt adjektiv bimbull i uttrykket einum er bimbult 'det er en uro over en'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om vann, væske
SITAT
-
vandet bimblet op fra en spræk i [jette-]gryten, her var kilde