Det Norske Akademis Ordbok

biltyv

biltyv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
person som stjeler, har stjålet bil(er)
SITATER
  • da [forfølgerens] bil var den hurtigste, indsaa biltyven tilslut, at kapløpet ikke vilde bli nogen seir
     (Stavanger Aftenblad 10.02.1917/4)
  • snut i hundepatruljen som hater biltjuver
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 115 1978)
  • han var biltyv som ble streit, men alle mistenkte ham for å være kriminell fremdeles
     (Sverre Henmo Sammen er vi én og én 196 1999)
  • trenden blant biltyver nå er at de spesialiserer seg på bestemte bilmerker. Mye tyder på at organiserte bander står bak
     (Fædrelandsvennen 28.08.2014/31–32)
2 
sjelden
 person som overfaller og plyndrer bilister fra bil