bile - Det Norske Akademis ordbok

bile

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; bilen, biler

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

bilen

ubestemt form flertall

biler

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bi:`lə]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk bīl (nøytrum) og bīle (femininum), tilsvarer tysk Beil (nøytrum)

BETYDNING OG BRUK

poetisk eller fagspråk

(strids)øks med bredt blad

SITATER

tømmermannsøks