Det Norske Akademis Ordbok

bilbelte

bilbelte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sikkerhetsbelte til fastspenning av fører og passasjerer i bil for å redusere skader ved påkjøring eller velt
SITATER
  • personbil og varebil skal være utstyrt med bilbelter av godkjent type for fører og passasjer i forsetet
     (Axel Rønning og Sjur Wergeland ABC for førerprøven 43 1976)
  • politiet begynner nå sin jakt på bilførere og passasjerer som ikke bruker bilbelte
     (Aftenposten 1979/500/7/5)
  • hun drar på seg bilbeltet
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 100–101 1997)