bikse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; biksen, bikser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
biksen
ubestemt form flertall
bikser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`ksə]
ETYMOLOGI
jf. norrønt bjaxi 'anselig, mektig mann' (opprinnelig
tilnavn), trolig samme ord som dialektalt bikse, pikse, bjakse 'stift, plugg'
BETYDNING OG BRUK
1
mest muntlig
storkar
; kakse
SITATER
-
«Til doktoren? Tvi!» sagde signekjærringen og spyttede. «Jo, der skulde vel nogen byde til at komme til den biksen med armoden»
-
en bikse som underla seg alle slettene her oppe
2
muntlig, til dels nedsettende
fyr som opptrer flott og overlegent
; laps
SITATER
-
fotfolket er det jo ingen stas ved for en ung bixe
-
den fordømte biksen hadde satt hælen på foten min med full kraft