bikkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bikkelen, bikler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bikkelen
ubestemt form flertall
bikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bickel eller eldre tysk Bickel 'spisst redskap'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt