Det Norske Akademis Ordbok

bijou

bijou 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bijouen, bijouer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bijouen
ubestemt form flertall
bijouer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[biʃo:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bijou (flertall bijoux) 'smykke, juvel', av bretonsk bizou 'fingerring', til biz 'finger'
BETYDNING OG BRUK
smykke
SITAT
  • med foreldet flertallsform
     
    overstrøede med bijoux og braceletter
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 441)