big air
substantiv
BØYNINGen; big air-en 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
big air-en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[big: e:r]
ETYMOLOGI
fra engelsk big air, av big 'stor' og air 'luft'
BETYDNING OG BRUK
idrett
gren av fristil (for ski
eller snøbrett), hvor utøveren utfører triks under et hopp i stor
høyde og med lang tid i luften
SITAT
-
Daniel og Stine konkurrerer i halfpipe og Terje konkurrerer i big air(Moss Avis 31.03.1998/17)