Det Norske Akademis Ordbok

big air

big air 
substantiv
BØYNINGen; big air-en
UTTALE[big: e:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk big air, av big 'stor' og air 'luft'
BETYDNING OG BRUK
idrett
 gren av fristil (for ski eller snøbrett), hvor utøveren utfører triks under et hopp i stor høyde og med lang tid i luften
SITAT
  • Daniel og Stine konkurrerer i halfpipe og Terje konkurrerer i big air
     (Moss Avis 31.03.1998/17)