Det Norske Akademis Ordbok

bifurkere

bifurkere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbifurkerte, bifurkert, bifurkering
preteritum
bifurkerte
perfektum partisipp
bifurkert
verbalsubstantiv
bifurkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bifurke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av bi- og en avledning av latin furca 'gaffel'
BETYDNING OG BRUK
tvedele
; forgrene seg i to