biceps
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bicepsen, bicepser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bicepsen
ubestemt form flertall
bicepser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´seps]
ETYMOLOGI
fra nylatin; av bi- og en avledning
av caput 'hode'; betegnelsen viser til at muskelen har to hoder eller festepunkter
i skulderleddet
BETYDNING OG BRUK
anatomi
muskel med to utspring (om de store bøyemusklene på overarmens
fremside og lårets bakside)
SITATER
-
armens valkede biceps
-
1600-tallet er en unggutt som blotter høyre arm og spenner biceps