bibringe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:´briŋə]
BETYDNING OG BRUK
tynt stykke fra siden av brystet på et slakt
SITAT
-
bibringe og ribbestykke brukes til fersk suppe eller saltes