Det Norske Akademis Ordbok

bibre

bibre 
verb
Informasjon
BØYNINGbibret, bibret, bibring
preteritum
bibret
perfektum partisipp
bibret
verbalsubstantiv
bibring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`brə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se bevre; også dialektalt pipre, av norrønt pipra
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 skjelve
SITATER
  • det bibret gjennem kroppen
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 50 1911)
  • hele kroppen bibrende af sindsoprør
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 84 1923)
  • indimellem blev hendes øine fulde av taarer, munden tok til at bibre
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 91 1925)
  • krampedragene og bibringen tar på igjen
     (Jens Hagerup Juvi 172 1928)