Det Norske Akademis Ordbok

bibliofil

Likt stavede oppslagsord
bibliofil 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bibliofilen, bibliofiler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bibliofilen
ubestemt form flertall
bibliofiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bibliofi:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av biblio- og -fil; jf. bibliofil
BETYDNING OG BRUK
person som elsker og samler på (særlig sjeldne eller vakkert utstyrte) bøker
SITATER
  • gamle, rare bøker med gulnede blade og patinerte bind – bibliofilenes kjæreste venner
     (A-magasinet 14.04.1927/10 Carl Huitfeldt)
  • den 14. mai 1900 samledes en del kunstnere, bokhåndverkere og bibliofiler for å stifte «Foreningen for norsk bokkunst»
     (Wilhelm Munthe Boknåm 67 1943)
  • for bibliofilene spiller … sjeldenheten en meget vesentlig rolle
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 153 1942)
  • Ludendorffs utvalg fra Hazar [finnes bare] i femti eksemplarer (spredt blandt bibliofile)
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 397 1987)