Det Norske Akademis Ordbok

bevoktning

bevoktning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bevoktningen, bevoktninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bevoktningen
ubestemt form flertall
bevoktninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bevå´ktniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bevokte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bevokte(s)
EKSEMPEL
  • han ble ført bort under streng bevoktning
SITAT
  • Schreiber … ble satt inn under streng bevoktning på Akershus
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
2 
kollektivt
 personer, mannskap som bevokter
; vakt
EKSEMPEL
  • utsette bevoktning