Det Norske Akademis Ordbok

bevislighet

bevislighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bevisligheten, bevisligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bevisligheten
ubestemt form flertall
bevisligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av bevislig med suffikset -het; jf. beviselighet
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 forhold, ting som tjener som bevis
; bevisende dokument
; bevisende faktum
; dokumentasjon
EKSEMPEL
  • sakens bevisligheter
SITATER
  • det er derfor Norge har saa daarlig literatur. Den er jo fuld af bevisligheder
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 130)
  • jeg efterlater nok av bevisligheter imot [Deres besudling]
     (Knut Hamsuns brev IV 124)
  • [politiet] har bevisligheter og spor som kan fotograferes og analyseres
     (Stein Ståle Åndemasken 224 1943)