Det Norske Akademis Ordbok

beundringsverdighet

beundringsverdighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av beundringsverdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være beundringsverdig
SITAT
  • Martin hadde irritert ham til bristegrensen … med sin beundringsverdighet på alle måter
     (Johan Borgen Lillelord 253 1955)