betlehemitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; betlehemitten, betlehemitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
betlehemitten
ubestemt form flertall
betlehemitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[betlehemi´t:]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Betlehem med suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
person fra Betlehem
SITAT
-
da fik vel de bethlehemiter at gloe!
2
kirkevesen
medlem av en av de katolske ordener betlehemittene