Det Norske Akademis Ordbok

bestrebelse

bestrebelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bestrebelsen, bestrebelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bestrebelsen
ubestemt form flertall
bestrebelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bestre´b(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bestrebe, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å bestrebe seg
; det å legge vinn på (noe)
; anstrengelse
SITATER
  • støtte velmente bestræbelser
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 406 1873)
  • de priser … bestrebelsen for bestrebelsens skyld
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 175 1928)
  • alle våre bestrebelser ville … ha vært forgjeves
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 51 2021)
  • den brokete alliansen som dannet grunnlaget for partiet Venstre og dets bestrebelser for demokratisering og større folkelig innflytelse
     (Willy Aagre Anna Rogstad 57 2024)