Det Norske Akademis Ordbok

bestestue

bestestue 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 den fineste av flere stuer i et hus
; stasstue
SITATER
  • de bad ham ut i bestestua
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 54 1929)
  • de var snille og hængte [bildene] på væggene, ja ikke netop i bedstestuen
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 136 1923)
  • i værelset bak bestestuen så … Wolfgang dagens lys
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 9 1943)
  • på kommoden i bestestua sto et bilde i snirklete ramme
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)