besteborger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
(en)hver av de borgere som etter forordning av 4. september
1671 ble oppnevnt til å være til stede når borgermester og råd avla
regnskap for byens inntekter og utgifter
2
velstående borger med synsmåter og vaner som er typiske
for hans miljø
2.1
nå mest nedsettende
(velstående og) sneversynt person som tilhører borgerskapet
; snusfornuftig, bornert person
| jf. spissborger
SITATER
-
den evige kræmmer og besteborger(A-magasinet 09.06.1927/10)
-
besteborgerens livsform trekker [den prostituerte] som en magnet
-
i 1984 ville forsamlingen sjokkert de fleste besteborgere
-
i avisene spiddet han besteborgerne med sylpennen sin så de vred seg i spaltene