bessermacher
substantiv
BØYNINGen; bessermacheren, bessermachere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bessermacheren
ubestemt form flertall
bessermachere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be´s:ərmaxər]
ETYMOLOGI
fra tysk Bessermacher; sammensatt av besser 'bedre' og en avledning av machen 'gjøre'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK