besoar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; besoaren, besoarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
besoaren
ubestemt form flertall
besoarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besoa:´r]
ETYMOLOGI
via nylatin bezoar, fransk bézoard, fra spansk bezaar, bezar, portugisisk bezoar, fra arabisk, fra persisk, grunnbetydning 'motgift'; etter klump som fremkommer i dyrets fordøyelsesorganer
og som man trodde kunne tjene som motgift
BETYDNING OG BRUK
kulerund stendannelse i magen på visse drøvtyggere
SITAT
-
en dødsdømt forbryder fikk en chance til å redde sitt liv, hvis han vilde la sig forgifte og som motgift prøve bezoar(A-magasinet 25.01.1930/8 Justus Anderssen)| bezoarsten