Det Norske Akademis Ordbok

beskjeler

beskjeler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beskjeleren, beskjelere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beskjeleren
ubestemt form flertall
beskjelere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃe:´lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Beschäler; avledet av beschälen 'bedekke'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK