beryll
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beryllen, beryller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beryllen
ubestemt form flertall
beryller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bery´l:]
ETYMOLOGI
via tysk Beryll, fra middelalderlatin beryllus, berillus, fra gresk beryllos 'grønn, indisk edelsten', fra sanskrit
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
det vanligste berylliumholdige mineral, et beryllium-aluminiumsilikat
som finnes i en rekke edle varieteter og brukes som smykkesten
SITATER
-
[smykket lå] ved siden af beryllen(Lys og Skygge 1908/nr. 8/14 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «I sidste Øieblik»
-
velutviklede krystaller av beryll er vanlig i pegmatitter over hele landet(nhm.uio.no 17.02.2010)